To spørsmål henger tettere sammen enn man skulle tro. Det ene handler om hvordan vi klassifiserer tjenester som Claude, ChatGPT og Gemini. Det andre handler om et utsagn som har preget presse- og investordekning det siste året: «SaaS er dødt». Satt sammen gir de et interessant bilde av hvor programvarebransjen faktisk beveger seg.

Del 1: Er Claude, ChatGPT og Gemini SaaS?

Ja – det korte svaret er at disse tjenestene i all hovedsak regnes som SaaS (Software as a Service).

Hvorfor de faller inn under SaaS

SaaS kjennetegnes typisk ved:

• Levering over internett – man bruker tjenesten via nettleser eller app, ikke installert programvare
• Ingen lokal installasjon eller vedlikehold kreves av brukeren
• Abonnements- eller bruksbasert prisstruktur (f.eks. Claude Pro, ChatGPT Plus)
• Leverandøren håndterer infrastruktur, oppdateringer og skalering
• Sentralisert drift – alle brukere kjører på samme underliggende plattform hos leverandøren

Claude.ai, ChatGPT og Gemini oppfyller alle disse kriteriene: man logger inn, betaler eventuelt et abonnement, og Anthropic, OpenAI eller Google tar seg av all drift i bakgrunnen.

En nyanse verdt å nevne

Det er verdt å skille mellom:

• AI som SaaS – selve chat-grensesnittet (claude.ai, chat.openai.com). Dette er tydelig SaaS.
• AI som API-tjeneste – når modellene brukes programmatisk for å bygge egne applikasjoner. Her ligner tjenesten mer på en plattformtjeneste man bygger videre på, og enkelte kaller det AIaaS (AI as a Service) – en undergruppe av SaaS/PaaS.

Praktisk relevans

I sammenhenger som innkjøp, sikkerhet eller GDPR er dette mer enn en akademisk øvelse. SaaS-klassifisering utløser ofte krav om databehandleravtale (DPA), påvirker risikovurderinger og skyggeIT-kartlegging, og de fleste virksomheter kategoriserer allerede disse tjenestene eksplisitt som SaaS i sine leverandørregistre.

Del 2: «SaaS er dødt» – hvor kommer utsagnet fra?

Frasen fikk for alvor fart etter at Microsoft-sjef Satya Nadella uttalte på BG2-podcasten i desember 2024 at «SaaS is dead» – en kommentar som satte i gang en sjokkbølge i teknologibransjen. Siden har utsagnet blitt en gjenganger, forsterket av rapporter som Goldman Sachs’ anslag om at AI-agenter vil drive betydelig produktivitetsvekst og utvide det globale programvaremarkedet fremover.

Det underliggende paradokset

Her ligger noe interessant: AI-tjenestene selv er SaaS, men det er nettopp disse tjenestene – og AI-agentene som bygges på dem – som brukes som bevis for at SaaS «dør». Argumentet dreier seg egentlig ikke om at SaaS-formen forsvinner, men om tre konkrete endringer:

1. Grensesnittet endres. En agent-basert «flow-of-work»-opplevelse kan erstatte mye av dagens direkte interaksjon med SaaS-applikasjoner, med AI som det nye grensesnittlaget mellom bruker og system.
2. Prismodellen endres. IDC anslår at ren sete-basert prising («per bruker per måned») blir foreldet innen 2028, og at rundt 70 % av programvareleverandører vil bygge om prisstrategien rundt forbruk, resultater eller organisasjonskapasitet.
3. Terskelen for å bygge senkes. Såkalt «vibe-koding» gjør at enkeltpersoner og team kan sette sammen egne interne verktøy raskere enn en tradisjonell innkjøpsprosess rekker å evaluere ferdig programvare.

Motargumentene dominerer i 2026

De fleste analytikerne – IDC, Deloitte, TBR og flere bransjekommentatorer – konkluderer med at påstanden er tilspisset snarere enn presis:

• SaaS representerte over 10 % av det globale IT-forbruket i 2024, og de fleste av de ti mest verdifulle programvareselskapene – Microsoft, Salesforce, Oracle, SAP, Shopify – er i en eller annen form SaaS-selskaper.
• Deloitte omtaler narrativet som prematurt: den reelle historien er at tradisjonell bedriftsprogramvare fortsetter å vokse ettersom den blir mer intelligent, agent-drevet og resultatorientert.
• I undersøkelser rapporterer 67,5 % av programvareselskaper at de allerede har implementert agent-baserte AI-løsninger – altså integrert i eksisterende SaaS-plattformer, ikke erstattet av dem.
• Flere peker på at «dødsnarrativet» forveksler en verdsettelseskorreksjon i kapitalmarkedene med en strukturell svikt i selve forretningsmodellen. Det globale SaaS-markedet fortsetter å vokse mot et anslag på rundt 315 milliarder dollar.

Skillet mellom å bygge et verktøy og å drifte en plattform

Et poeng som går igjen hos flere kommentatorer, er skillet mellom å bygge et verktøy og å drifte en plattform. Det er fristende å tro at fordi man kan «vibe-kode» sitt eget CRM-system i løpet av en helg, er behovet for skalerbar programvare borte. Men spørsmål som cybersikkerhet, compliance og drift i stor skala forsvinner ikke av den grunn. Dette er nettopp fellen «SaaS er dødt»-tankegangen går i: den forveksler det å bygge et verktøy med det å drifte en plattform – to fundamentalt ulike oppgaver.

Samme logikk gjelder i bedriftssammenheng: AI-agenter opererer ikke i et vakuum. For å levere reell forretningsverdi trenger de tilgang til bedriftsdata, arbeidsflytlogikk, rettighetsstyring, compliance og menneskelig kontroll – alt dette ligger allerede inne i eksisterende SaaS-plattformer. Det er en vesentlig grunn til at etablerte aktører som Salesforce og ServiceNow har et strukturelt fortrinn: de eier ikke bare data, de eier arbeidsprosessene selv.

Del 3: Utvider vi bildet med Microsoft 365, Google Workspace og Datto SaaS tjenester?

Et naturlig spørsmål er hva som skjer med analysen dersom vi trekker inn tyngre, mer etablerte SaaS-tjenester som Microsoft 365, Google Workspace og Dattos backup-/BCDR-tjenester for MSP-er. Svaret er at bildet ikke endres – det forsterkes, men blir samtidig mer nyansert.

Disse er «dypere» SaaS enn en ren AI-chat

Der Claude, ChatGPT og Gemini i stor grad er punktverktøy – om enn kraftige sådanne – representerer M365, Google Workspace og Datto noe som ligner mer på systems of record:

• M365 og Google Workspace eier bedriftens e-post, filer, kalendere, identitet (Entra ID / Google Identity) og samarbeidsflyt.
• Datto eier backup- og disaster recovery-data for tusenvis av MSP-er og deres sluttkunder – ofte compliance-kritisk infrastruktur.

Dette er nøyaktig den typen dyp plattform med eierskap til data og arbeidsprosesser som pekes på som motstandsdyktig mot «SaaS er dødt»-narrativet, i motsetning til grunne, UI-only-verktøy som lettere kan erstattes.

Disse er selv i ferd med å bli «agentifisert»

Microsoft er kanskje det tydeligste eksemplet på paradokset i denne debatten: Det var nettopp Microsofts egen toppsjef, Satya Nadella, som uttalte at «SaaS er dødt» – samtidig som Microsoft 365 Copilot er et av de mest aggressive forsøkene i bransjen på å bygge agent-lag oppå eksisterende SaaS-infrastruktur. Microsoft satser dermed på å eie begge sider av skiftet samtidig: både den tradisjonelle SaaS-plattformen og AI-laget som legges over den.

Ulik sårbarhet for «vibe-koding»-trusselen

Et sentralt poeng fra Del 2 var faren for at ansatte kan bygge egne interne verktøy raskere enn innkjøp rekker å evaluere ferdig programvare. Denne trusselen rammer imidlertid svært ulikt:

• Google Workspace / Microsoft 365 – lav sårbarhet. Ingen bygger sitt eget e-post- eller dokumentsystem i en AI-agent over en helg. Nettverkseffekter og identitetsintegrasjon gjør byttekostnaden svært høy.
• Datto – enda lavere sårbarhet. Backup og BCDR er regulatorisk tungt, driftskritisk, og feil kan få katastrofale konsekvenser. Dette er nøyaktig den typen deterministisk output der AI-ens probabilistiske natur ikke er akseptabel, og som dermed er beskyttet mot disrupsjon.
• Claude / ChatGPT / Gemini som rene chat-grensesnitt – høyere sårbarhet i seg selv, nettopp fordi de er det nye grensesnittlaget. Samtidig er det disse verktøyene som muliggjør disrupsjon av andre systemer – de er både byttegjenstand og byttemiddel i samme bevegelse.

Et enda tydeligere AIaaS-mot-klassisk-SaaS-skille

Med M365, Google Workspace og Datto i bildet blir det tydeligere at SaaS-kategorien alltid har vært bred – fra tunge, infrastrukturnære systemer til lette produktivitetsverktøy. AI-tjenestene som Claude er dermed ikke en ny kategori som utfordrer SaaS utenfra, men snarere en ny type SaaS som føyer seg inn i et allerede mangfoldig spekter av leveringsmodeller.

Konklusjon

De tre trådene møtes i et poeng verdt å ta med seg: Claude, ChatGPT og Gemini er selv gode eksempler på at SaaS-modellen lever i beste velgående. De er levende, voksende SaaS-produkter, ikke unntak fra regelen – og det samme gjelder i enda sterkere grad for tyngre plattformer som Microsoft 365, Google Workspace og Datto.

Det utsagnet «SaaS er dødt» egentlig peker på, er ikke at leveringsmodellen forsvinner – men at nettopp disse AI-tjenestene endrer hvordan annen programvare selges, prises og konsumeres. Jo dypere en SaaS-tjeneste er forankret i data, arbeidsprosesser og compliance, desto mer motstandsdyktig er den mot disrupsjon. SaaS er ikke dødt. Det er i ferd med å bli omformet, med AI som ny motor under panseret – og de tyngste plattformene har best forutsetninger for å styre den omformingen selv.