Kunstig intelligens er i ferd med å bli en av de mest transformative teknologiene verden har sett siden internett. AI brukes allerede til alt fra medisinsk forskning og industrielle prosesser til kundeservice, utdanning og innholdsproduksjon. Samtidig vokser bekymringene rundt desinformasjon, overvåking, diskriminering og maktkonsentrasjon hos et fåtall teknologiselskaper. I rapporten*«Governing AI for Humanity»* legger FN frem et omfattende forslag til hvordan verdenssamfunnet kan samarbeide for å sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en måte som kommer hele menneskeheten til gode.

Rapporten er utarbeidet av FNs høynivåråd for kunstig intelligens og bygger på innspill fra mer enn 2 000 deltakere fra myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn over hele verden. Målet er å etablere et rammeverk for internasjonalt samarbeid som kan håndtere både mulighetene og risikoene som følger med den raske AI-utviklingen.

AI kan bli like viktig som elektrisitet og internett

Et grunnleggende budskap i rapporten er at kunstig intelligens vil få enorm betydning for økonomi, samfunnsutvikling og innovasjon. AI kan bidra til å løse store utfordringer innen helse, klima, utdanning og produktivitet. Teknologien kan hjelpe forskere med å utvikle nye medisiner, støtte bedrifter i å effektivisere arbeidsprosesser og gjøre avansert kunnskap mer tilgjengelig for mennesker over hele verden.

Men FN understreker samtidig at de positive effektene ikke kommer automatisk. Uten gode styringsmekanismer kan AI også skape nye problemer. Teknologien kan forsterke eksisterende ulikheter, bidra til spredning av falsk informasjon og gi enkelte land og selskaper en uforholdsmessig stor makt over den digitale utviklingen.

En liten gruppe aktører dominerer utviklingen

Et sentralt tema i rapporten er den sterke konsentrasjonen av ressurser innen kunstig intelligens. De mest avanserte AI-modellene krever enorme mengder datakraft, kompetanse og kapital. Dette gjør at utviklingen i stor grad kontrolleres av noen få teknologiselskaper og et begrenset antall land.

FN advarer mot at denne utviklingen kan føre til en ny form for digital ulikhet, der land med begrensede ressurser blir stående utenfor den teknologiske utviklingen. Mange utviklingsland mangler både datakraft, infrastruktur og nødvendig kompetanse for å delta på like vilkår. Resultatet kan bli et stadig større gap mellom teknologisk ledende nasjoner og resten av verden.

Desinformasjon blir en global utfordring

Rapporten peker også på hvordan AI gjør det enklere å produsere realistiske bilder, videoer, stemmer og tekster. Det som tidligere krevde betydelige ressurser, kan nå gjennomføres på få minutter ved hjelp av generativ kunstig intelligens. Dette skaper store muligheter, men også betydelige utfordringer.

Falske videoer av politikere, kunstig genererte nyhetsartikler og manipulerte lydopptak kan undergrave tilliten til både medier og demokratiske institusjoner. FN mener derfor at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å bekjempe desinformasjon og sikre at AI brukes på en ansvarlig måte.

Menneskerettigheter må ligge til grunn

Et annet viktig poeng i rapporten er at utviklingen av kunstig intelligens må bygge på internasjonale menneskerettigheter. FN advarer mot bruk av AI til omfattende overvåking, diskriminering eller andre praksiser som kan svekke grunnleggende friheter.

Rapporten fremhever at teknologien må utvikles med fokus på åpenhet, ansvarlighet og rettferdighet. AI-systemer bør kunne forklares, kontrolleres og evalueres for å sikre at de ikke bidrar til skjevheter eller urettferdig behandling.

Syv forslag til global AI-styring

For å møte utfordringene foreslår FN syv konkrete tiltak. Blant de viktigste er etableringen av et internasjonalt vitenskapelig AI-panel som kan gi uavhengige analyser av teknologiens utvikling og risikoer. Modellen kan sammenlignes med FNs klimapanel, som i flere tiår har gitt beslutningstakere et felles kunnskapsgrunnlag.

Rapporten anbefaler også en permanent global dialog mellom land om AI-regulering, et internasjonalt nettverk for kompetanseutvikling og et globalt AI-fond som skal bidra til at også mindre utviklede land får tilgang til teknologi og kunnskap. I tillegg ønsker FN bedre samarbeid om standarder, dataforvaltning og koordinering av internasjonale initiativer.

Hva betyr dette for norske SMB-er?

Selv om rapporten retter seg mot myndigheter og internasjonale organisasjoner, har den også stor relevans for norske små og mellomstore bedrifter.

For det første bekrefter rapporten at AI vil bli en stadig viktigere konkurransefaktor. Virksomheter som lærer å bruke kunstig intelligens til automatisering, analyse, produktutvikling og kundeservice kan oppnå betydelige effektiviseringsgevinster.

For det andre peker rapporten mot en fremtid med mer regulering og større krav til ansvarlig bruk av AI. Norske SMB-er må derfor forvente økte krav til dokumentasjon, risikovurderinger og kontroll med hvordan AI-løsninger brukes og hvilke data de behandler. Dette samsvarer med utviklingen vi allerede ser gjennom EUs AI Act og andre regulatoriske initiativer.

For det tredje understreker rapporten betydningen av kompetanse. Bedrifter som investerer i AI-kunnskap hos ledere og ansatte vil stå bedre rustet til å utnytte teknologiens muligheter og samtidig håndtere risikoene.

En global dugnad for fremtidens teknologi

FNs rapport er i bunn og grunn et opprop om internasjonalt samarbeid. Kunstig intelligens utvikler seg raskere enn de fleste andre teknologier i moderne tid, og konsekvensene påvirker samfunn, økonomier og mennesker på tvers av landegrenser. FN argumenterer derfor for at styringen av AI ikke kan overlates til enkeltland eller teknologiselskaper alene.

Hovedbudskapet er tydelig: Kunstig intelligens kan bli en kraft for innovasjon, velferd og bærekraftig utvikling, men bare dersom verden klarer å etablere felles spilleregler som sikrer at teknologien utvikles til beste for hele menneskeheten.

Kilde: FN-rapporten «Governing AI for Humanity – Final Report», publisert av FNs High-level Advisory Body on Artificial Intelligence i september 2024.