Etterretningstjenestens rapport Fokus 2026 tegner et alvorlig bilde av den internasjonale sikkerhetssituasjonen. Rapporten beskriver en verden preget av økende stormaktrivalisering, sterkere samarbeid mellom Russland, Kina og andre autoritære stater, økt bruk av cyberoperasjoner, påvirkningskampanjer og sabotasje mot kritisk infrastruktur. Selv om rapporten primært er skrevet med et nasjonalt sikkerhetsperspektiv, inneholder den flere viktige budskap for norske små og mellomstore bedrifter (SMB-er).

Verden blir mer uforutsigbar

Ifølge Etterretningstjenesten er den regelbaserte verdensordenen under press. Russland og Kina arbeider for en mer multipolar verdensorden der stormakter får større innflytelse over sine interessesfærer. Samtidig svekkes internasjonale institusjoner og samarbeidsmekanismer som tidligere har bidratt til stabilitet.

For norske SMB-er betyr dette økt usikkerhet knyttet til internasjonal handel, leverandørkjeder og investeringer. Bedrifter som importerer varer, er avhengige av globale teknologileverandører eller opererer i internasjonale markeder, kan oppleve større risiko for forsinkelser, prisøkninger og politisk motiverte restriksjoner.

Cybertrusselen blir mer alvorlig

Et av de viktigste budskapene i rapporten er at Russland i økende grad benytter cyberoperasjoner, sabotasje og påvirkningskampanjer som virkemidler mot vestlige land. Etterretningstjenesten beskriver hvordan russiske aktører opererer i gråsonen mellom fred og konflikt, ofte ved hjelp av stedfortredere, kriminelle grupper eller skjulte nettverk.

For SMB-er betyr dette at cyberangrep ikke lenger bare er et problem for store konsern eller offentlige virksomheter. Mange mindre bedrifter blir valgt som mål nettopp fordi de ofte har svakere sikkerhetstiltak og færre ressurser til å håndtere avanserte angrep.

Virksomheter bør derfor prioritere:

• Tofaktorautentisering på alle viktige systemer.
• Regelmessige sikkerhetsoppdateringer.
• Opplæring av ansatte i phishing og sosial manipulering.
• Sikkerhetskopier som testes jevnlig.
• Beredskapsplaner for cyberhendelser.

Kritisk infrastruktur er også SMB-enes problem

Rapporten peker på at Russland ser Europas digitale avhengigheter som potensielle sårbarheter. Kritisk infrastruktur som energi, telekommunikasjon og digitale nettverk kan bli utsatt for press, sabotasje eller andre former for påvirkning.

Mange SMB-er er fullstendig avhengige av internettforbindelser, skyløsninger og digitale arbeidsverktøy. Et større avbrudd hos en teleoperatør, skyleverandør eller datasenter kan få betydelige konsekvenser for virksomheten.

Bedrifter bør derfor spørre seg:

• Hva skjer hvis internett er nede en dag?
• Har vi reserveforbindelser?
• Kan ansatte arbeide uten tilgang til skybaserte systemer?
• Hvor raskt kan vi gjenopprette kritiske tjenester?

Kunstig intelligens øker risikoen for desinformasjon

Etterretningstjenesten advarer om at kunstig intelligens gjør det enklere å produsere troverdig falskt innhold i stor skala. Falske videoer, stemmekloning, manipulerte bilder og falske nyhetsartikler kan brukes for å påvirke opinionen eller skape forvirring.

For SMB-er representerer dette en ny type risiko. Bedrifter kan bli utsatt for:

• direktørsvindel basert på kunstig genererte stemmer.
• Falske henvendelser fra kunder eller samarbeidspartnere.
• Omdømmerisiko gjennom falske artikler eller innlegg.
• Manipulering av ansatte gjennom sosiale medier.

Det blir derfor stadig viktigere å verifisere informasjon fra flere kilder og etablere rutiner for godkjenning av betalingsinstrukser og sensitive forespørsler.

Leverandørkjeder blir en sikkerhetsutfordring

Rapporten fremhever hvordan Kina arbeider for å skape avhengigheter gjennom kontroll over verdikjeder, teknologi og kritiske råvarer. Samtidig øker proteksjonisme og geopolitisk rivalisering risikoen i internasjonal handel.

For SMB-er betyr dette at leverandørstyring blir viktigere enn tidligere. Bedrifter bør kartlegge:

• Hvilke leverandører som er kritiske.
• Om virksomheten er avhengig av én enkelt leverandør.
• Om det finnes alternative leverandører.
• Hvor produkter, programvare og tjenester faktisk kommer fra.

Særlig virksomheter som er sterkt digitaliserte bør forstå avhengigheten til skyleverandører, programvareleverandører og eksterne IT-partnere.

Økt behov for beredskap

Den kanskje viktigste lærdommen fra Fokus 2026 er at sikkerhet og beredskap ikke lenger kun er et ansvar for myndigheter og kritisk infrastruktur. Etterretningstjenesten beskriver et trusselbilde der digitale angrep, påvirkningsoperasjoner og hybride virkemidler kan ramme hele samfunnet. 

For SMB-er innebærer dette at beredskap må bli en del av virksomhetsstyringen. Akkurat som man planlegger for brann eller strømbrudd, bør man planlegge for:

• cyberangrep.
• Datainnbrudd.
• Leverandørsvikt.
• Desinformasjon.
• Langvarige nettverksutfall.

Oppsummering

Fokus 2026 viser at norske SMB-er opererer i et mer komplekst og risikofylt sikkerhetsmiljø enn tidligere. De største konsekvensene for næringslivet er sannsynligvis ikke direkte militære trusler, men økt risiko for cyberangrep, digitale forstyrrelser, desinformasjon, leverandørproblemer og sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur.

For mange SMB-er er den viktigste oppgaven nå å bygge motstandskraft. Bedrifter som investerer i cybersikkerhet, beredskap, leverandørkontroll og kompetanse vil være langt bedre rustet til å håndtere den usikre verden som Etterretningstjenesten beskriver i Fokus 2026.

Kilde: Etterretningstjenesten, Fokus 2026 – Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer.