Kritisk infrastruktur er også et SMB-spørsmål

Kilde: Denne artikkelen er basert på debattinnlegget «Kritisk infrastruktur svikter i det svakeste leddet» skrevet av Mia Silkoset, prosjektleder for ekom i JM Hansen Midt AS og medlem av NEK-komité NK215, publisert på Digi.no 5. juli 2026.

Kritisk infrastruktur er også et SMB-spørsmål Når det diskuteres fiberkabler, trasévalg og fysisk sikring av kritisk infrastruktur, er det lett å tenke at dette først og fremst angår telekomselskaper, entreprenører og myndigheter. Men konsekvensene av en robust – eller sårbar – infrastruktur merkes kanskje aller tydeligst hos små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som er avhengige av stabile digitale tjenester for å drive virksomheten sin.

I et debattinnlegg publisert på Digi.no peker Mia Silkoset, prosjektleder for ekom i JM Hansen Midt AS og medlem av NEK-komité NK215, på utfordringer knyttet til fysisk sikring av fiberinfrastruktur, dokumentasjon og mangel på kompetanse i bransjen. Selv om innlegget retter seg mot infrastrukturen i seg selv, har problemstillingene stor relevans for norske SMB-er.

Digital avhengighet har blitt normalen

For mange SMB-er er internettforbindelsen i dag like viktig som strømforsyningen. Bedrifter bruker skybaserte løsninger til alt fra økonomistyring og kundebehandling til samhandling, dokumentlagring og videomøter. Dersom nettverket svikter, kan store deler av virksomheten stoppe opp.

En nettbutikk kan miste salg. En regnskapsbedrift kan miste tilgangen til kundedata. En konsulentvirksomhet kan bli avskåret fra videomøter og prosjektverktøy. Selv korte avbrudd kan føre til redusert produktivitet, tapte inntekter og misfornøyde kunder.

Derfor er arbeidet med å styrke den nasjonale fiberinfrastrukturen også en viktig sak for bedrifter som aldri kommer til å grave en grøft eller skjøte en fiberkabel.

Bedre infrastruktur gir økt driftssikkerhet

Et av de mest positive aspektene ved initiativene som beskrives i innlegget, er muligheten for mer robuste nettverk. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) arbeider med en nasjonal veileder og bransjestandard for fysisk beskyttelse av kritisk fiberinfrastruktur. Målet er å redusere sårbarheten og styrke påliteligheten i de digitale nettverkene samfunnet er avhengig av.

For SMB-er betyr dette potensielt færre avbrudd og bedre tilgang til kritiske tjenester. Når infrastrukturen blir mer robust, reduseres risikoen for at en enkelt gravefeil eller fysisk skade skal sette virksomheter ut av drift.

Samtidig blir dette stadig viktigere etter hvert som flere virksomheter flytter systemene sine til skyen. Tidligere kunne mange bedrifter fortsette arbeidet lokalt dersom internettforbindelsen forsvant. I dag er situasjonen annerledes. Mange forretningskritiske løsninger er avhengige av kontinuerlig nettilgang.

Datasentre skaper nye muligheter

Silkoset viser også til at Norge ønsker å tiltrekke seg flere datasenterinvesteringer. Dersom landet lykkes med denne satsingen, kan det gi SMB-er flere fordeler.

Flere datasentre kan bidra til:

  • Bedre tilgang til skytjenester.
  • Lavere forsinkelse (latens) for norske brukere.
  • Større kapasitet for datalagring.
  • Flere lokale leverandører av digitale tjenester.
  • Bedre grunnlag for bruk av kunstig intelligens og avanserte skyplattformer.

For små og mellomstore bedrifter kan dette bidra til økt konkurranseevne og gjøre det enklere å ta i bruk teknologi som tidligere var forbeholdt større virksomheter.

Sårbarheten er større enn mange tror

Samtidig avdekker innlegget utfordringer som også bør bekymre SMB-ledere. Et sentralt poeng er at det som ser ut som redundans på papiret, ikke nødvendigvis er det i virkeligheten. To fiberlinjer kan i praksis ligge i den samme grøften eller røret og dermed være sårbare for den samme hendelsen.

For en SMB som har investert i en ekstra internettforbindelse som beredskap, kan dette være en ubehagelig overraskelse. Mange virksomheter antar at de har sikret seg mot nettutfall, mens de i realiteten fortsatt har en enkelt feilfaktor.

Dette illustrerer hvor avhengige bedrifter er av leverandører og infrastruktureiere. De fleste SMB-er har verken kompetanse eller mulighet til å kontrollere hvordan den underliggende infrastrukturen er bygget opp.

Mangel på kompetanse kan ramme kundene

En annen utfordring som trekkes frem i debattinnlegget, er den synkende tilgangen på telekommunikasjonsmontører. Selv om Norge har både fagutdanninger, autorisasjonsordninger og etablerte standardverk, opplever bransjen en bekymringsfull mangel på nye fagfolk.

For SMB-er kan dette få flere konsekvenser. Mangelen på kompetent arbeidskraft kan føre til:

  • Lengre tid før feil blir rettet.
  • Forsinkelser i ny utbygging.
  • Høyere kostnader på tjenester.
  • Økt risiko for kvalitetsproblemer.

Hvis infrastrukturen som bedriften er avhengig av ikke vedlikeholdes eller bygges ut i takt med behovet, kan konsekvensene bli merkbare også for sluttbrukerne.

Et ledelsesansvar

Innlegget minner oss om at internettforbindelsen ikke lenger kan betraktes som en vanlig driftskostnad. For mange SMB-er er den en kritisk forutsetning for virksomheten.

Ledere bør derfor stille spørsmål som:

  • Har vi en reell reserveforbindelse?
  • Hva koster en dags nedetid?
  • Kan virksomheten fungere dersom internett faller ut?
  • Har vi en beredskapsplan for større nettverksproblemer?

Svarene på disse spørsmålene kan være avgjørende når neste større driftsavbrudd oppstår.

Konklusjon

Debatten om fysisk sikring av fiberinfrastruktur handler om langt mer enn kabler i bakken. Den handler om stabiliteten i det digitale samfunnet som norske SMB-er er blitt helt avhengige av. Bedre standarder, sterkere fysisk sikring og høyere kompetanse i bransjen vil kunne gi tryggere og mer pålitelige tjenester for bedriftene som bruker infrastrukturen. Samtidig viser debatten at sårbarheten fortsatt er betydelig, og at mange virksomheter kan være mer avhengige av ett enkelt nettverk enn de er klar over. 

For dagens SMB-er er derfor ikke spørsmålet om internett er viktig. Spørsmålet er hvor godt virksomheten er forberedt den dagen forbindelsen forsvinner.

/Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan fungerer phishing-angrep mot bedrifter?

phishing-angrep skjer vanligvis via e-post der angripere utgir seg for å være en legitim avsender, for eksempel en leverandør eller leder i selskapet. Målet er ofte å lure ansatte til å klikke på skadelige lenker, oppgi passord eller gjennomføre betalinger.

Hva er den største cybertrusselen mot små og mellomstore bedrifter?

Den største cybertrusselen mot små og mellomstore bedrifter (SMB) er industrialisert og AI-drevet nettkriminalitet, der særlig sofistikert phishing og løsepengevirus (ransomware) dominerer trusselbildet.

Hva er 3-2-1-regelen?

3-2-1-regelen er gullstandarden for backup 3 kopier av dataene: Du skal ha originaldataene pluss to sikkerhetskopier. 2 ulike medier: Lagre kopiene på forskjellige typer lagringsenheter (f.eks. PC, NAS, og sky). 1 kopi utenfor huset:Én backup skal alltid oppbevares på en annen fysisk lokasjon (f.eks. i skyen).

Hvor kan norske bedrifter få oppdatert informasjon om cybertrusler?

Norske bedrifter kan få oppdatert informasjon fra nasjonale myndigheter og fagmiljøer som publiserer analyser, råd og varsler om cybersikkerhet.

Hvilke bransjer er mest utsatt for cyberangrep i Norge?

Flere bransjer er spesielt utsatt for cyberangrep, blant annet produksjon, detaljhandel og e-handel, regnskap og økonomitjenester, helse og omsorg, samt byggebransjen.

Hvor ofte bør en bedrift ta backup av data?

Bedrifter bør ta regelmessige sikkerhetskopier av kritiske data, helst daglig. Backup bør lagres både sikkert og offline slik at den ikke påvirkes av ransomware-angrep eller andre sikkerhetshendelser.

Hvorfor bør bedrifter bruke Tofaktorautentisering?

Tofaktorautentisering (MFA) gir et ekstra sikkerhetslag ved at brukere må bekrefte innlogging med en ekstra faktor, for eksempel en kode fra mobiltelefonen. Dette gjør det mye vanskeligere for angripere å få tilgang til kontoer selv om passordet blir stjålet.

Hva er CEO-svindel?

CEO-svindel er en type phishing der angriperen utgir seg for å være en leder i bedriften. De sender ofte en e-post til en ansatt i økonomi eller administrasjon med en hasteforespørsel om å overføre penger til en konto.

Bratland Consulting AS
Personvern (GDPR)

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapsler lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettstedet vårt og hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettstedet du synes er mest interessante og nyttige.

– Personvernerklæring (GDPR)